Vårt bidrag for landtransport i 2024
For å nå klimamålene, må utslippene fra kjøretøyene reduseres. Derfor er det helt avgjørende at det i veitransporten raskt fases inn utslippsfrie løsninger.
Enovas bidrag i 2024 og veien videre
Det er tre måter å få ned utslippene på og skape et mer bærekraftig samfunn, ifølge UFF-rammeverket. Det er ved å unngå, flytte og forbedre (UFF). UFF-rammeverket ble først brukt som et verktøy for transportnæringen.
Unngå handler om å få ned antall kjøretøy i trafikken. En forutsetning er en god arealplanlegging som legger til rette for en bedre logistikk. Dette vil føre til færre kjøretøy på våre veier, også fordi avstandene blir kortere. I tillegg kan det for eksempel legges til rette for bruk av hjemmekontor, samt at godstrafikken utnyttes mest mulig effektivt. Daglig leveres varer enkeltvis fra forhandler til forbruker. Med bedre planlegging, kan mange av disse ekstra turene unngås.
Med flytte menes at flest mulig tar i bruk transport som har et lavt utslipp og energiforbruk, for eksempel ved å tilrettelegge for gods på bane og til sjøs. Istedenfor å kjøre egen bil, kan folk velge kollektivt. Å kjøre sammen, er et annet alternativ.
Forbedre omfatter
FNs klimapanel har framhevet UFF-rammeverket, og mener det hjelper til med å kutte mellom 40 til 70 prosent av klimagasser innen år 2050. Her hjemme anbefalte Klimautvalget 2050 at UFF-rammeverket også bør gjelde for områder som energi, arealbruk, mat og forbruk.
Den samlede støtten fra Enova til landtransport var i 2024 på nærmere 1,7 milliarder kroner.
Støtten gikk til utslippsfrie transportløsninger for gods- og persontransport på veg, som inkluderer tunge nullutslippskjøretøy og energistasjoner for disse. Støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner er inkludert i beløpet for samlet støtte, men omtales under kapittel 4.5.2 - Vårt bidrag for bygg og eiendom i 2024.
For å nå nasjonale klimamål, er det helt avgjørende at det i veitransporten raskt fases inn utslippsfrie løsninger.
Teknologien, både for kjøretøy og ladestasjoner, er alt kommersielt tilgjengelig. Med støtten til markedsintroduksjon, ønsker Enova å få til en enda raskere omstilling. I 2024 har flere aktører investert i kjøretøy, og det er ladere tilgjengelig for bruk i et større geografisk område.
I begynnelsen av et hamskifte
Dieseldrevne lastebiler og busser har store utslipp. Dette er tunge kjøretøy som tilbakelegger mange kilometer per år. Flere tunge nullutslippskjøretøy på norske veier vil derfor gi store utslippskutt.
Enova ser allerede nå at markedet gradvis er i ferd med å endres fra dieseldrevne kjøretøy til klimavennlige alternativer, slik som biogass og batterielektriske kjøretøy. Figur 4.3.2.1 viser at andelen nyregistrerte dieseldrevne kjøretøy synker, samtidig som andelen biogass- og nullutslippskjøretøy øker.
I 2024 delte Enova ut 826 millioner til 809 tunge nullutslippskjøretøy. Det tar ofte et halvt til to år fra kjøretøyene settes i bestilling til de er ute på veien.
Det tar tid å bygge infrastruktur
Utslippsfri vegtransport er avhengig av infrastruktur. I 2024 har vi delt ut 653 millioner kroner i prosjektstøtte til etablering av infrastruktur for tyngre kjøretøy. Enova har støttet ladere for tunge kjøretøy hos bedriftene, og vi har sammen med Statens vegvesen lagt til rette for, og støttet, ladestasjoner langs våre riksveger.
Det tar gjerne ett til halvannet år fra vi innvilger støtte til ladestasjonene åpner. Mange transportselskap venter med anskaffelse av utslippsfrie kjøretøy til de ser at energistasjonen står klar til bruk. Jo flere ladestasjoner som åpner, jo mer mulig er det at stadig flere legger inn bestilling på utslippsfrie kjøretøy.
Enova eier og forvalter "NOBIL". Dette er en database over energistasjoner for alternative energibærere. Her kan det registreres hvilke energistasjoner som er egnet for tunge kjøretøy, enten de er offentlig tilgjengelige eller kan brukes etter avtale. Dette gjør det mulig for markedsaktørene å utvikle løsninger som gjør det enkelt å legge opp gode ruter med egnede energistasjoner. Et eksempel på løsning som bruker NOBIL API, er et kart utviklet av Grønt landtransportprogram.
Viktig å få på plass ladestasjoner
Elektriske lastebiler og busser er avhengig av en god ladeinfrastruktur. For regional og lokal transport, vil bedriftenes egne ladere stort sett dekke hele eller mesteparten av ladebehovet. For langtransport, og i tilfellene der det er behov for lading utenfor egen bedrift i løpet av arbeidsdagen, vil det være nødvendig med offentlige ladestasjoner.
For ladere hos transportbedriftene tildelte Enova i fjor 482 millioner kroner. Dette gikk til bygging av over 250 ladestasjoner for tunge kjøretøy, med tilsammenover 1250 ladepunkt.
I november i fjor ble den siste tildelingsrunden fra Enovas støtteprogram kunngjort. I løpet av to år, fra desember 2022, støttet Enova 348 ladestasjoner med i alt 1 815 ladepunkt. Se figur 4.3.2.2 som viser kart over støttede ladestasjoner i 2024.
Enova er glade for at mange har benyttet seg av ordningen, og bidratt til å skape et marked for de som ønsker å tilby ladeløsninger for bedriftene. Gjennom vår satsing, er markedet for bedriftsladere nå langt bedre i stand til å utvikle seg videre på egen hånd. Bransjen har fått bred erfaring med etablering av bedriftsladere. Det har også kommet flere aktører på banen. Nye forretningsmodeller, som leasing og Charging as a Service (CaaS), viser at det nå er mulig å skaffe seg ladere uten etableringskostnader.
For offentlig tilgjengelige ladere for tunge kjøretøy, har Enova i 2024 videreført støtten til etableringer langs hovedveier mellom de største byene.
Totalt har Enova nå støttet 48 offentlige ladestasjoner, med til sammen 276 ladepunkt som vist i figur 4.3.2.3 - Kart over støttede ladestasjoner - Underveislading for tunge kjøretøy. De fleste av disse, 32, ble støttet i 2024.
Ladestasjonene skal åpnes senest halvannet år fra vi vedtar støtte. God infrastruktur langs riksvegnettet legger grunnlaget for at videre utvikling kan skje på markedsmessige vilkår. Slik det i sin tid skjedde da utrullingen av ladestasjoner for personbiler ble gjennomført.
Enova vil også i 2025 fortsette innsatsen med å etablere ladestasjoner langs riksvegene.
Enova vil også i 2025 fortsette innsatsen med å etablere ladestasjoner langs riksvegene.
Fyllestasjoner for biogass
Etablering av et nettverk av fyllestasjoner for biogass i Norge, har vært viktig for å gjøre biogass til et attraktivt alternativ for transportaktører som ønsker å kutte sine klimagassutslipp.
Enova har tidligere støttet 30 fyllestasjoner for biogass, hvorav 22 av dem skal levere flytende biogass (LBG). LBG benyttes primært til langtransport. Lokal transport, som for eksempel renovasjonsbiler, bruker gjerne komprimert biogass (CBG).
De fleste fyllestasjonene har nå åpnet. Årsaken til at enkelte av fyllestasjonene er forsinket, skyldes at etableringen av produksjonsanlegg som skal levere biogass til fyllestasjonene ennå ikke er bygget. En annen grunn til at fyllestasjoner lar vente litt på seg, er at det har tatt lengre tid enn ventet med å få på plass omregulering av tomter og rammetillatelser fra kommunene.
Enova følger løpende opp aktørene slik at prosjektene som har fått støtte skal iverksettes så raskt som mulig. Videre utbygging skjer nå av markedet i takt med at det selges stadig flere biogasslastebiler, i begge tilfeller uten offentlig støtte.
Energigass Norge viser her i en kartoversikt fyllestasjonenes plassering og planlagte åpning.
Rimelig biogass, i kombinasjon med økende CO2-avgifter, er viktige drivere for få flere biogasskjøretøy på norske veier. For å sikre økt bruk av biogass i markedet, må kostnaden ved produksjon holdes lave eller reduseres. Dette er en utfordring ettersom det kan bli nødvendig å bruke andre råstoff som er dyrere. Mer om produksjon av biogass kan du lese i kapittel 4.2.2. Vårt bidrag for industrien i 2024.
Fyllestasjoner for tunge hydrogenkjøretøy
Det er nå tre fyllestasjoner for hydrogen i drift i Norge. En på Høvik, som er mest til bruk for personbiler, samt en på Hellesylt og en i Trondheim. Sistnevnte fyllestasjon er stasjonert på regionlageret til transportbedriften ASKO. Denne betjener deres fire hydrogendrevne lastebiler, som per i dag er de eneste hydrogenlastebilene i Norge.
Selskapet Norwegian hydrogen AS har fått støtte fra Pilot-E- programmet midler for etablering av et produksjonsanlegg i Hellesylt. Deres datterselskap, Vireon AS, har bygget en fyllestasjon for hydrogen i tilknytning til dette produksjonsanlegget.
I tillegg fikk Vireon støtte til etablering av totalt seks fyllestasjoner i 2023 og 2024, men ingen av disse ble bygget da kostnadene viste seg å være betydelig høyere enn først antatt.
Enova har derfor gått i dialog med bransjen i håp om å finne en vei videre. Vi har nå åpnet for søknader for etablering av fyllestasjoner for hydrogen mellom Oslo og Trondheim. Dette vil kunne etablere flere slike fyllestasjoner, og lage en såkalt hydrogenkorridor mellom byene.
Samlokalisering kan effektivisere energisystemet
Utslippskutt i veitransporten påvirker energisystemet. Det kreves energi og
Det er allerede i dag, og i økende grad fremover, et behov for å se på samlokaliseringer av nye ladestasjoner. Særlig med tanke på å gjøre bruken av strøm mer smart og fleksibel. Ladestasjonene Enova har støttet i 2024 har i snitt et behov for en effekt på halvannen til to megawatt.
Det er begrenset med steder hvor strømnettet har kapasitet til å etablere slike ladestasjoner. Ladestasjoner til transport kommer ofte i konkurranse med andre satsinger som krever nettkapasitet, som nye industrisatsinger og elektrifisering i andre sektorer.
Allerede i dag, og i økende grad fremover, er derfor samlokaliseringer som gjør det mulig å dele tilgjengelig effekt samt batteriløsninger for å jevne ut effektuttaket fra strømnettet, aktuelle i forbindelse med etablering av ladestasjoner. Ladestasjoner kan enkelt regulere effektuttaket, i motsetning til mye annet som bruker strøm.
Det jobbes med å få på plass gode løsninger for tilknytning på vilkår, der behovet for effektreduksjon automatiseres mellom nettselskap og ladeoperatør. Det blir også i økende grad aktuelt for flere ladestasjoner å integrere batterier i tilknytning til ladestasjonen.
Bygge- og anleggsvirksomhet
Se hvordan Enova har bidratt på utslippsfrie bygg- og anleggsplasser i kapittel 4.5.4 Et marked i endring - utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
