Skip to main content
4.4.4

Et marked i endring - Med stø kurs mot en utslippsfri maritim sektor

I Norge har vi redere, teknologileverandører, verft og et finansmarked som ønsker omstilling. Slik har vi en unik mulighet til å gå foran og vise hvilke løsninger som kan fungere i fremtiden.

Et fartøy ute på fjorden med åser i bakgrunnen.

Et avgjørende skifte

Hydrogen og ammoniakk som drivstoff vil være avgjørende for maritim sektor i lavutslippssamfunnet. I dag er disse teknologiene i startfasen. For å sette fart på utviklingen, har Enova satt seg som mål å bidra til de første fungerende verdikjedene for hydrogen og ammoniakk. 2024 har vært et merkeår for satsingen.

Skipsfarten er viktig for Norge, men fører også til store utslipp. Her hjemme står sjøfart og fiske for mellom åtte og ni prosent av de totale utslippene av klimagasser. Dette tilsvarer rundt fire millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Tar en med utslipp også fra skip som seiler utenlands og som har norske eiere, ser klimaregnskapet annerledes ut. Disse skipene slipper ut seks ganger mer enn skipene her hjemme, og like mye som halvparten av de samlede utslippene her til lands, medregnet olje og gass. For ordens skyld; de samlede i Norge er på 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Likevel er de norske utslippene til sjøs liten sammenlignet med den internasjonale skipsfarten. Globalt slippes det ut én milliard tonn CO2.

En hånd peker på en skjer ombord på den elektriske båten Yara Birkeland.

Kan gi ringvirkinger

Norsk skipsfart har lenge vært i front teknologisk. Selv om utslippene er relativt små her hjemme, kan en satsning på nullutslippsdrivstoff ha store ringvirkninger. Får vi dette til, vil aktører som i dag sitter på gjerdet våge å ta spranget mot lavutslippssamfunnet, de også.

Derfor er det viktig at norske aktører har evne og kompetanse til å demonstrere ny teknologi. Det bygger et lavutslippssamfunn som kommer alle til gode, uansett nasjonalitet.

For å få bukt med utslippene, trenger vi både hydrogen og ammoniakk som drivstoff til fartøy. Dette er drivstoff som ikke slipper ut klimagasser ved bruk. Mange av de nødvendige teknologiene eksisterer alt i dag, men de er så langt ikke tatt i bruk eller demonstrert til sjøs.

Enova har støttet fartøy med hydrogen og ammoniakk som drivstoff siden 2020. Dette har vært en av våre prioriterte satsinger. I løpet av drøy to år, fra desember 2020 og årene 2021 og 2022, støttet Enova 14 fartøy og 5 produksjonsanlegg langs kysten for hydrogen og ammoniakk. Selv om Enova støttet prosjektene med nesten to milliarder kroner til sammen, skjedde det lite i markedet. Det kan ha flere årsaker: økte kraftpriser, svak kronekurs og høy inflasjon.

Enova har støttet fartøy med hydrogen og ammoniakk som drivstoff siden 2020. Dette har vært en av våre prioriterte satsninger.

En vanskelig omstilling

I bunn og grunn ble prosjektene for dyre selv med vesentlig støtte til investeringene både for produsent og reder. Aktørene var usikre på hvor mye hydrogen eller ammoniakk kom til å koste i fremtiden, og heller ikke hvor og når det ville bli tilgjengelig i markedet. Særlig var det en utfordring at de grønne drivstoffene, hydrogen og ammoniakk, var vesentlig dyrere enn de fossile alternativene.

Dette gjorde at de grønne prosjektene ikke kunne konkurrere over tid. Mange prosjekter ble i stedet satt på vent. Aktørene var usikre på om det var forsvarlig å bygge miljøvennlige fartøy slik situasjonen var da.

En hydrogenseparator på Herøya som er koblet til ulike rør.

En fungerende verdikjede

Likevel; Enova satser fortsatt på omstilling i maritim sektor. Dette gjør vi ikke kun med tanke på det som skjer her hjemme, men også fordi utviklingen kan ha mye å si for omstilling av skipsfarten globalt.

Så langt er satsingen så vidt i gang. Det er kun ett fartøy på sjøen i Norge, Norleds Hydra på Sør-Vestlandet. Men det er ingen produksjonsanlegg for hydrogen i drift utover små pilotprosjekter.

Enova ønsker å være med på å etablere de første fungerende verdikjedene for hydrogen og ammoniakk for skipsfarten i Norge. Og velger å bygge grunnmuren først.

Enova ønsker å være med på å etablere de første fungerende verdikjedene for hydrogen og ammoniakk for skipsfarten i Norge. Vi velger å bygge grunnmuren først.

Høna- og egget-problematikken

Enova mener det først må legges til rette for at både hydrogen og ammoniakk kan benyttes langs vår lange kyst. Men ikke bare det. Det må være mulig å få miljøvennlig drivstoff også i Europa. Og selvsagt, det må finnes fartøy som vil bruke disse nye drivstoffene.

Dette forutsetter at prosjektene må ha en bærekraftig økonomi. Enova kan komme inn med insentiver for at de grønne drivstoffene kan konkurrere med de fossile alternativene.

For å få til de første fungerende verdikjedene for hydrogen og ammoniakk, må utviklingen derfor skje samtidig. Det betyr at fartøy må bygges for å kunne seile med hydrogen og ammoniakk som drivstoff, samt at nødvendige produksjonsanlegg og infrastruktur må være på plass.

MAN Energy Solutions utvikler verdens første to-takts ammoniakkmotor i København.

En stor og nødvendig satsing

Vinteren 2023 og tidlig i 2024 lanserte Enova tre nye støtteprogrammer, samtidig som det ble varslet om et fjerde. I første omgang kom to støtteprogrammer for Hydrogen i fartøy og Ammoniakk i fartøy på plass. I tillegg rullet vi ut et støtteprogram for hydrogenproduksjon og infrastruktur - Hydrogenproduksjon til maritim transport 2027. Dette støtteprogrammet skal støtte Bunkringsanlegg for ammoniakk langs kysten.

Alle disse prosjektene kunne få støtte på opptil 80 prosent av kostnadene. Dette er en dobling av prosentvis støtte fra tidligere. Ifølge våre analyser var dette nødvendig for at det miljøvennlige drivstoffet ikke vil koste mer enn det fossile alternativet. Markedsaktørene var langt på vei enige i denne vurderingen, og søknadene kom inn.

I 2024 tildelte Enova nær 2,2 milliarder kroner i støtte til 11 hydrogenfartøy og 13 ammoniakkfartøy. I november samme år gikk støtten i tillegg til fem produksjonsanlegg for hydrogen langs kysten, spredt fra Slagentangen ved Tønsberg i sør, til Bodø i nord. Sammen med ett anlegg som ble støttet i 2022 og som er i ferd med å bli bygget i Kristiansand, har prosjektene fått 925 millioner kroner i støtte. Samlet kan prosjektene produsere nok til å forsyne cirka 40 fartøy med hydrogen. Dette kan kutte utslippene med nesten 200 000 tonn CO2 hvert år. Dette tilsvarer fem prosent av de samlede utslippene fra maritim sektor i Norge. Se figur 4.4.4.1.

Figur 4.4.4.1: Første fungerende verdikjede for hydrogen som drivstoff i maritim sektor.

Maritim sektor

Figur 4.4.4.1: Disse seks prosjektene skal bidra til at hydrogen blir tilgjengelig som drivstoff i maritim sektor, til samme kostnad som det fossile drivstoff koster i dag.

Prosjekter som skal gjennomføres

Enova har nå tatt de første viktige stegene for å etablere den første fungerende verdikjeden for hydrogen i Norge. I første halvdel av 2025 vil Enova lansere et støtteprogram for bunkring av ammoniakk langs kysten. Slik vil Enova sammen med aktørene kunne ta nok et viktig steg for å virkeliggjøre den første fungerende verdikjeden også for ammoniakk.

Støtten til fartøy vil fortsette også de neste par årene – helt til vi har greid å bygge opp velfungerende verdikjeder med nok aktører i alle ledd til at et første marked begynner å ta form: Alt fra teknologileverandørene, til eierne av fartøyene og kundene de frakter varer for.

Det har skjedd mye: Så sent som sommeren 2023 var prosjektene satt på vent. Med Enovas styrkede satsing gjennom 2024, ser vi nå en optimisme i markedet. Dette viser at programmene ser ut til å virke, og at tilstrekkelig antall aktører ønsker å ta steget i en grønnere retning.

Det neste året vil bli ekstra spennende. Prosjektene som Enova har gitt støtte til, skal settes ut i live - med stø kurs mot en utslippsfri maritim sektor.

Med Enovas styrkede satsing gjennom 2024, ser vi nå en optimisme i markedet. Dette viser at programmene ser ut til å virke, og at tilstrekkelig antall aktører ønsker å ta steget i en grønnere retning.

Kontrollrom med dataskjermer på innsiden av et fartøy.