Skip to main content
4.2.3

Fremtidsutsikter – Industrien mot 2050

I lavutslippssamfunnet må industrien være tilnærmet utslippsfri. Hvilken retning og fart omstillingen av norsk industri vil ta, er veldig avhengig av hvordan kraftsystemet, rammebetingelser og verdensmarkedet utvikler seg.

Mangan ligger til avkjøling ute ved Eramets smelteverk i Sauda.

Å skifte ut fossilt karbon

Industrien har laget egne strategier for hvordan bransjen kan og bør utvikle seg. Det rådgivende fagutvalget Prosess 21 har i oppgave å gi strategiske mål og anbefalinger om hvordan prosessindustrien skal ha minimale utslipp i 2050. Fagutvalget understreker at norsk landbasert prosessindustri er i verdensklasse, spesielt når det gjelder produksjon med lave utslipp og høy energieffektivitet – men at flere av dagens prosesser vil fortsette å produsere klimagasser så lenge fossilt karbon brukes som energikilde eller råmateriale.

Prosessindustrien må derfor legge om til prosesser der det ikke brukes karbon. Alternativt må karbonet som brukes være fra biologiske kilder. Da må det være fremstilt bærekraftig, slik at ikke utslippene bare flyttes andre steder.

Prosessindustrien må derfor legge om til prosesser der det ikke brukes karbon.

Omlegging til bruk av elektrisk kraft som energikilde, såkalt elektrifisering, vil være en av de viktigste løsningene for å fjerne behovet for fossil energi slik som fyringsolje og naturgass.

Ikke alle prosesser lar seg elektrifisere direkte. Erstatning av fossil energi eller fossile råvarer med bioenergi eller hydrogen, er løsningen for mange av disse.

Teknologier som muliggjør gjenbruk eller fangst og lagring av CO2, er avgjørende for industri som ellers ikke kan bli helt utslippsfri.

Mange hundre tømmerstokker blir vannet, med sagflis i en haug i forgrunnen. InnTre ved Trones Bruk i Verdal er et av landets største sagbruk.
Arve - Markedssjef Prosessindustri og karbonfangst
Vi ser at vi har rom for mange flere initiativ som går på pilotering av ny teknologi. Vi ønsker oss mer av det, og ser fram til at industrien kommer skikkelig godt i gang, og tar i bruk ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Så det er bare å komme. Det er bare å gi gass. Alt er spennende med jobben min. Det er ingenting som ikke er spennende. Jeg liker veldig godt å være i kontakt med markedet, og lytte til hva markedet sier. Se på hva markedet gjør. Følge opp prosjekt som vi har støtta. Men kanskje spesielt få innsikt i hva markedet og industrien tenker at de ønsker å gjøre sånn at vi på best mulig måte kan legge til rette for at den utviklingen som må skje, skjer fortere. Vi har ansvar for å legge til rette for norske søkere til EUs Innovasjonsfond, som er verdens største fond for støtte til klimaprosjekt.
0:00/0:01

Et overordnet prinsipp er at all energi er en knapp ressurs, og må brukes effektivt. Industrien må derfor bruke minst mulig energi, og den må velge riktig energiressurs ut fra behov.

Hele 40 prosent av utslippskuttene er avhengig av utvikling og implementering av ny teknologi og løsninger som ikke er på markedet nå. Det er derfor nødvendig med utvikling av ny teknologi innenfor særlig metallurgisk, kjemisk og mineralsk prosessindustri. ​

Støtte fra Enova er viktig for å mobilisere industriens vilje og evne til langsiktige utviklingsløp. ​Enova bidrar gjennom å ta ned risiko i pilot- og demonstrasjonsprosjekter i industrien.

EUs Innovasjonsfond kan bli viktig for å løfte de store investeringene som må til. Enova bistår norske søkere til Innovasjonsfondet.

Nærbilde av en mangan-stein som holdes i hånden ved Eramet smelteverk i Sauda.

Et skifte som handler om mer enn utvikling av teknologi

Å bringe industrien mot lavutslippssamfunnet handler om mer enn utvikling av ny teknologi. Investeringer i teknologi som allerede er tilgjengelig, må økes vesentlig.

Rundt ti prosent av den nødvendige utslippsreduksjonen kan oppnås ved å ta i bruk moden teknologi som er bedriftsøkonomisk lønnsom allerede. Dette inkluderer elektrifisering av offshore olje- og gassanlegg, utvikling og bruk av biobrensler, og mange forbedringstiltak innen energieffektivisering.

Ytterligere femti prosent av den nødvendige reduksjonen kan nås med teknologier som er modne, men ikke lønnsomme for enkeltbedrifter i dag. Dette inkluderer for eksempel skifte til fornybare energibærere eller utnyttelse av restvarme som ellers slippes ut til omgivelsene. Økende kvotepriser og den nasjonale CO2-avgiften, vil gradvis bidra til å øke lønnsomheten for utslippsreduksjoner.

I Regjeringens klimastatus og plan som ble framlagt i forbindelse med Statsbudsjettet for 2024, ble det foreslått et forbud mot fossilt brensel til indirekte fyring i 2030. Hvis dette blir vedtatt, vil forbudet sette fart i utviklingen. Stadig økende nasjonale krav til bruk av fornybare løsninger ventes også å komme der det finnes gode, lønnsomme teknologier i dag.

En ung kvinne som jobber ved Eramet smelteverk i Sauda løfter opp beskyttelsesutsyr og betrakteren ser hun smile.

Energisystemet er en nøkkel for omstilling i industrien

De fleste av de utslippsfrie løsningene vil kreve økt bruk av elektrisk kraft, siden energien som i dag kommer fra fossile kilder må erstattes.

For at industrien skal kutte i eksisterende utslipp, er det derfor nødvendig at elektrisk kraft og

er tilgjengelig, samt til en pris som industrien kan bære.

Deler av fastlandsindustrien er helt avhengig av kontinuerlig tilgang på kraft. Særlig innen kraftintensiv industri kan uventede strømbrudd medføre betydelige kostnader eller gi skade på prosessanleggene. Dette kan bety behov for økt utbygging av

og av overføringsnett.

Samtidig vil økende utnyttelse av nettet og økende grad av vind- og solkraft gjøre det nødvendig at store kraftbrukere er mer fleksible i kraft- og effektuttak enn i dag. Dette stiller store krav til både fremtidens kraftnett og til at industrien planlegger for økt fleksibilitet.

En arbeider ved Eramet smelteverk i Sauda står med ryggen til og ser på et skip som lastes.

Vanskelig å gi kunder økte kostnader ved klimatiltak

Utslippsreduksjoner fra industrien i Norge vil enten komme fra redusert produksjonsnivå eller ved at mengden utslipp per produserte enhet reduseres.

Deler av norsk industri har i hovedsak lokale markeder. Dette er for eksempel næringsmiddelindustri og byggevaresektoren og andre som i hovedsak leverer sine produkter i Norge. Her vil ofte alle konkurrentene ha samme rammebetingelser, og de mest effektive aktørene vil ha en fordel i markedet. Slike bedrifter ventes i hovedsak å finnes også i fremtiden. Denne delen av industrien står imidlertid bare for noen få prosent av utslippene fra industrien her til lands.

Industribedriftene med de største utslippene leverer sine varer til globale markeder. Her settes prisene ofte på råvarebørser. Disse aktørene kan i liten grad overføre kostnadene ved klimatiltak til kundene sine.

Industrien kan endres i et lavutslippssamfunn

Konkurransekraften til norsk industri påvirkes derfor sterkt av hvilke kostnader internasjonale konkurrenter har for klimagassutslipp, hvordan norske energipriser er i forhold til andre regioner i verden, samt hvilke offentlige støtteordninger som finnes i ulike land.

Bedriftene er avhengige av å kunne drive lønnsomt over lang tid hvis de skal gjøre store, langsiktige investeringer i klimatiltak i eksisterende anlegg. Hvis konkurrentene i andre land har lavere kostnader på grunn av mindre ambisiøs klimapolitikk, gir dette stor usikkerhet for fremtiden. Bedriftene kan da ønske å flytte produksjon til andre land, såkalt karbonlekkasje.

Det er ikke gitt at sammensetningen av norsk industri vil være den samme i lavutslippssamfunnet. Historisk sett har kraftintensiv industri blitt lagt der det var rikelig med tilgang på rimelig elektrisk kraft. Når industrien skal endre sine prosesser, er det ikke gitt at ny, utslippsfri produksjon vil legges til samme sted som dagens produksjonsanlegg. Tilgangen til ren energi til en kostnad som industrien kan bære, vil bli viktig for hvor den industrielle produksjonen vil skje i fremtiden.

Et stort fossefall i Sauda.