Bygg og eiendom i et klimaperspektiv

Energibruk i yrkesbygg

Historisk har energiforbruket i yrkesbygg økt i takt med veksten i tjenesteytende næringer. Samtidig har bruken av fossil fyringsolje blitt faset ut og erstattet av fjernvarme, varmepumper og biomasse.

Yrkesbygg bruker i dag 30 TWh energi, fordelt på 25,7 TWh elektrisitet, 3,9 TWh fjernvarme, 0,3 TWh fyringsolje og 0,3 TWh bioenergi. Dette utgjør nå om lag ti prosent av det norske energiforbruket.

Energibruken i nye bygg forventes å bli stadig mer effektiv. Energikravene i Byggteknisk forskrift fører til at nye bygninger trenger mindre energi til oppvarming enn tidligere. I tillegg skjer innstramminger i krav til energiytelse for belysning og elektriske apparater.

En stor andel av den norske bygningsmassen er aldrende. Jo eldre et bygg er, desto høyere vil energibehovet vanligvis være. Potensialet for energieffektivisering er derfor betydelig i eksisterende bygninger som ikke omfattes av energikravene i byggteknisk forskrift.

2024 har vært preget av en stor interesse for energieffektivisering og øvrige energitiltak. Tidvis høye energipriser de siste årene har hatt direkte konsekvens for bedrifters utgifter og satt tematikken på dagsorden.

Samtidig viser ulike analyser at energiprisene sannsynligvis vil være noe høyere i årene fremover enn hva man historisk har vært vant med i Norge.

Finanssektoren blir en stadig viktigere driver for energioppgradering av eksisterende yrkesbygg. Långivere blir stadig mer opptatt av energitilstand når kunder søker lånefinansiering til kjøp eller oppgradering av eksisterende yrkesbygg. Den primære indikatoren som legges til grunn for å vurdere bygningers energitilstand er i dag attesten fra Energimerkeordningen.

Det er rimelig å anta at disse trendene samlet har bidratt til å påvirke planer og beslutninger om å gjennomføre energitiltak hos både forbrukere og bedrifter.

Klimagassutslipp i bygge- og anleggssektoren

Bygninger står for en tredel av klimagassutslippene i Europa. De direkte klimagassutslippene fra bygg er betydelig lavere i Norge fordi det i større grad benyttes elektrisitet fra fornybare kilder.

Det er i dag materialbruk som er den største driveren for utslipp i sektoren. For å redusere utslippene må blant annet:

• mer av den eksisterende bygningsmassen gjenbrukes
• en større andel av byggematerialene som er i omløp ombrukes
• nye byggematerialer med lavt klimafotavtrykk utvikles og tas i bruk

Rehabilitering og transformasjon er viktige

for å ta vare på den allerede eksisterende bygningsmassen, og bidrar til å holde materialforbruk og klimafotavtrykk fra næringen nede. Aktiviteten i rehabilitering-, ombygging- og tilbyggmarkedet (ROT) forventes å øke i årene som kommer.

Utviklingen innenfor markedet for ombruk av byggematerialer har utviklet seg med innføringen av krav i Byggteknisk forskrift (TEK) og Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK), samt med et voksende tjenestemarked de siste årene. Det er også etablert verdikjeder for ombruk av enkelte komponenter, samt standarder og prosedyrer for ombruk av hulldekker i betong blant annet. Dette er viktige skritt på veien mot mer ombruk av byggematerialer i byggenæringen.

Den største kilden til direkte klimagassutslipp er bruk av fossil energi på bygge- og anleggsplass. Det er fremdeles fossile brensler som i all hovedsak benyttes i anleggsmaskiner og transport til og fra bygge- og anleggsplasser.

Elektrifisering og bruk av hydrogen er viktige tiltak for en overgang til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Ambisiøse målsetninger og krav i offentlige anbud har vært viktige drivere for utvikling av løsninger her.

Fortsatt langt igjen til serieproduksjon

Transport av byggematerialer, utstyr, anleggsmaskiner, masser og avfall representerer den nest største utslippsposten fra en byggeplass. Denne transporten foregår i dag hovedsakelig med dieseldrevne kjøretøy.

Markedet for anleggsmaskiner er svært konjunkturavhengig, og økte finanskostnader og byggestopp har preget dette markedet i 2023 og 2024.

Utviklingen beveger seg fremover med flere modeller på markedet, men fremdeles er det en del utvikling som gjenstår i segmentet, og kostnadene har ikke gått ned. Mindre maskiner serieproduseres i dag, men for mellomstore og store maskiner er det fremdeles noen år igjen til serieproduksjon. Denne utviklingen er avhengig av en større etterspørsel, utenfor Norges grenser.